IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling - Wikibøker
- Den økologiske modellen – ”Endring skjer ikke hvis ikke hele systemet endrer seg”
- den økologiske modellen som viser til at bruk av teknologi skjer i vekselvirkningen mellom historiske, organisatoriske, økonomiske, sosiale, politiske og individuelle faktorer. Så lenge resten av systemet ikke er tilpasset bruk av teknologi, vil heller ikke endringer forekomme.
- Østerud - 2 nivåer av endring comment by Lisa Stornes
- modellen om en sakte revolusjon
- Bredde - "skyndte seg langsomt" teorien. comment by Lisa Stornes
- teknologibruken vil føre til at undervisningen skifter fra en dominerende lærersentert tilnærming til en mer elevsentrert tilnærming
- Lærer rolle endres til en veileder rolle - guide i faget - ikke guru? comment by Lisa Stornes
- Dette krever at man satser på kompetanseutvikling av lærerne, oppgradering av utstyr og utvikling av IT-støttefunksjoner. I tillegg bør det investeres mer i utviklingen av digitale læringsressurser
- Legger føringer på politikerneInnkjøp av utstyr - kursing + kompetanseheving veldig viktig for å skynde på prossessen comment by Lisa Stornes
- Modellen om en sakte revolusjon Endring foregår ved at små forandringer sakte blir større. Alltid avstand i tid mellom tidspunkt for oppfinnelse og dens kommersielle anvendelse. Teknologioptimisme ved at teknologisk fremgang er uungåelig. Data vil sprenge vei for en ny skoleorganisasjon og pedagogikk i undervisningen. (katalysatorfunksjon). Lite bruk skyldes først og fremst lite ressurser (utstyr, kompetanse og IT-støtte). Bruk av IKT i undervisningen fører til en mer elevsentrert undervisningspraksis. For tidlig å evaluere verdien av databruk fordi revolusjonen bare såvidt har begynt. Forskningen bør konsentrere seg om å studere revolusjonsfronten (banebrytende IKT-skoler) Revolusjonen er uungåelig. Man bør derfor øke endringstakten. Mer og bedre utstyr og «kompetanseutvikling av lærere» er gode katalysatorer All bruk av datateknologi er bra for revolusjonen. Generell bruk av IKT i undervisningen er derfor i seg selv en god kvalitetsindikator
- NB! Viktig comment by Lisa Stornes
- Læreren bestemmer også selv hvilken filosofi undervisningen skal bygge på
- Se i sammenheng med neste punkt - læreren bestemmer selv over sitt klasserom og om IKT tas i bruk eller ikke er avhengig av hva den individuelle læreren ser på som nyttig eller ikke. Gir rom for å velge vekk IKT comment by Lisa Stornes
- Undervisningsfilosofien ligger til grunn for oppfatninger om hva som er målene med undervisningen, hvordan elever lærer, hva elever bør vite og hvilke undervisningsmetoder som er best. Mange lærere mener for eksempel at det er best med krevende hjemmearbeid, plenumsdiskusjon og forelesning. Andre lærere tror de best kan engasjere elevene gjennom smågruppearbeid og individuelle prosjekt (Cuban 2001: 169-170).
- Modellen antar at skolestrukturer og historisk legalitet har så mye tyngde at hvis de ikke endres, vil de hindre utstrakt bruk av teknologi og vesentlige endringer av klasseromspraksisen. Dette er faktorer som lærerne selv ofte ikke legger merke til og tar for gitt. Det kan dreie seg om krav til eksamen, organiseringen av undervisningen, inndelingen i fagseksjoner, lærernes utdanningsbakgrunn eller romstruktur. Selvstyrte klasserom vil kunne bidra til å redusere spredningen av ideer innenfor skolen. En seksdelt skoledag vil også kunne gjøre det praktisk vanskelig å bruke IKT i undervisningen. Lærere med en spesifikk fagutdanning vil kunne synes at det er vanskelig å bruke teknologien dersom den krever at de må krysse faggrenser og undervise med andre faglærere
- Selvstyrte klasserom vil kunne bidra til å redusere spredningen av ideer innenfor skolen.
- Den økologiske modellen antar imidlertid at sosial praksis følger med enhver teknologi.
- Den nye teknologien passer ikke inn i eksisterende strukturer og praksismønstre. Mange lærere fortsetter derfor å se på datamaskinen som et tillegg heller enn en teknologi som skal være integrert i undervisningen.
- Jmf diskusjoner - hva blir erstattet av teknologi. Om kjøreregler. bruk/ikke bruk - comment by Lisa Stornes
- Tyack og Cuban (1995) hevder det er institusjonelle og ikke tekniske faktorer som kan forklare hvorfor ikke teknologien blir integrert i undervisningen i skolen
- Rammefaktorer må endres før teknologien kan bli en integrert del av fagene. comment by Lisa Stornes
- Progressive reformforsøk
- NB! comment by Lisa Stornes
- Lærere har primært tatt i bruk ny teknologi for å forbedre eksisterende undervisning, men sjelden for å endre egen undervisning. Endringene har dessuten skjedd gradvis (Tyack og Cuban 1995: 109,122).
- Endring av undervisning krever større gjennomsiktighet - mer deling og åpnere klasserom. comment by Lisa Stornes
- n. Forandringene går mye saktere enn først antatt. Den begrensede bruken styrker tesen om at når lærere tar i bruk teknologi opprettholder de mer enn de endrer klasseromspraksisen. Lærere bruker primært datamaskinen til å fortsette med det de alltid har gjort. De bruker den til å kommunisere med foreldre og administratorer via e-post og til å forberede egen undervisning. Cuban foutsier følgende utvikling allerede i 2001:
- Cuban mener her at både bærbare PCer og undervisningsadministrative systemer (LMS) vil bli vanlige. Teknologi som støtter en mer studentsentrert undervisningspraksis vil imidlertid ikke bli brukt fordi den ikke passer inn i det lærerstyrte formidlingsregimet. De teknologiorienterte reformpedagogene vil ikke lykkes selv om alle elever og lærere får hver sin datamaskin: “Even if every single child had a personal computer at home and in school in the next decade or half century as a consequence of the slow revolution, I believe that core teaching and learning practices - shaped by internal and external contexts - would remain very familiar to those who would visit mid-twenty-first-century schools” (Cuban 2001:175). Ifølge Cuban (2001) har alle reformforsøk i den amerikanske skolen som bygger på en progressiv pedagogikk vært mislykkede. På midten av 1980-tallet ville man skape profesjonelle lærerfellesskap der læringen skulle være mer intellektuelt krevende, elevaktiviserende og prosjektbasert. Man løste opp aldersinndelingen og la om til en mer tverrfaglig undervisning der samarbeidet mellom lærerne også skulle styrkes. Reformen ebbet ut i løpet av få år og en ny generasjon med skolereformatorer fremhevet betydningen av rigorøse akademiske standarder, ”accountability” og gode testskårer (Cuban 2001: 181).
- Om Cuban mener dette, vil ikke det egentlig bare føre til at reform villige lærere vil bli utslitte uten at det fører frem til noe endring? Hva skal til for at vi kan endre skolen? comment by Lisa Stornes